Trond Granlund er en norsk rockesanger, komponist og gitarist. Granlund er en av Norges mest respekterte og mestselgende artister gjennom tidene. Han har en karriere som spenner over fire tiår og viser ingen tegn til å legge karrieren på hyllen. Rocken har alltid vært sentral i Granlunds musikk, men han har også jobbet innen pop og roots.
Dynamitt Dennis
Trond startet sin musikalske karriere i en tidlig alder, for allerede som 11-åring spilte han i sitt første band. Naturlig nok inspirert av de store helten på 60-tallet, som The Beatles og The Rolling Stones. Bandet spilte ofte opp til dans både på skolefester og private arrangement på Torshov og Manglerud hvor Trond vokste opp. Tronds bror Pål var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet leder for den norske Elvis-klubben, og han fikset Trond jobben som gitarist i bandet Jailhouse Rock i 1972. Trond opptrådte på denne tiden under artistnavnet Dynamitt Dennis, som ifølge han selv inspirert av Dennis the Menace og Dynamitt Harry fra Olsenbanden-filmene. Trond forlot Jailhouse Rock i 1973 etter å ha blitt tilbudt en soloopptreden på den årlige Elvis-festivalen i Oslo samme år. Under festivalen ble han kjent med andre Elvis-imitatorer fra hele landet, blant annet Jan Lauritzen fra Oslo, Øivind Johannessen fra Fredrikstad og Ole Andersen fra Hamar. Det var via kjennskapet til blant annet Ole Andersen at Trond fikk muligheten til å spille inn sin første plate. De fire spilte inn fire album i perioden 73 til 76. Alle platene var samleplater hvor de tolket større artister fra hele verden. De fire platene het Rock, Mere rock, Enda mere rock, og Mere rock 2. Kanskje ikke de mest kreative titlene, men albumene solgte bra. De fire musikerne gikk etter siste utgivelsen hver til sitt og Trond spilte de neste årene i en rekke ulike band. Mest kjent var nok Unimit som hadde flere store hits på slutten av 70-tallet. Da Elvis døde i 1977 samlet de fire tidligere kollegaene seg en siste gang for å gi ut albumet Elvis en Minneaften i 1978.
Solokarrieren
Granlunds første soloalbum ble gitt ut i 1976, men det var først på tidlig 80-tallet at karrieren virkelig tok av. Han hadde signert en ny kontrakt med plateselskap CBS, i dag kjent som Sony Music. Med CBS i ryggen ga Granlund ut fem album de påfølgende årene som alle gikk rett inn på VG-lista. Hans første album under ny kontrakt, Made in Manchester, ble gitt ut under navnet Trond Granlund Band og innholdt hans første Nr.1 singel i Norge “Say We’re Not Apart”, som var en meget personlig sang Granlund skrev som en hyllest til sitt store barndomsidol Elvis Presley.
Granlund ble for alvor et kjent navn i Norge da han i 1981 mottok den høythengende Spellemannsprisen for albumet Pleasant surprise. Granlunds suksess i Norge la også grunnlaget for CBS sin satsning på å lansere han internasjonalt. Under navnet Tom Granlan ga han i 1981 ut singelene Remember Me og Starstruck i England. I Frankrike under ble singlene gitt ut med titlene Lookin’ For Something og Julia Julia. Dessverre oppnådde ingen av singlene listeplassering.
Hank på Norsk
Granlund hadde stor suksess i Norge gjennom hele 80-tallet og ga ut en rekke plater med ulike band. På slutten av 80-tallet tok han en musikalsk vending da han oppdaget Hank Williams. Han la rocken, som hadde vært hans varemerke, på hylla og la om til en mer country- og rootspreget stil. Han begynte samtidig å synge på norsk og oppnådde plutselig en status og respekt han ikke tidligere hadde hatt hos norske musikkritikere. Fansen likte også den nye stilen og Granlund har siden stilskifte på 80-tallet stort sett gitt ut musikk på norsk.