Trond Granlund har gått veien fra rock’n’roll på 70-tallet, via pop på det glade 80-tallet og har endt opp som en av Norges mest respekterte og hardtarbeidende roots- og bluesartister gjennom tidene. Etter over 40 år som artist har gitt ut hele hele 24 soloalbum og deltatt på flere innspillinger enn man kan telle. Etter mange år med vokaler på engelsk ble dette Granlunds niende norsk albumene. Han har gitt oss radiohits som “Bandidos i det fri”, “Himmelvogna” “Meninga med livet” og “Inn i mystikken” for å nevne noen. Han har vunnet Spellemannprisen flere ganger og inspirert flere generasjoner med sin musikk. Sommeren 2010 feiret Granlund 60 år, og det ble markert behørig med utgivelsen av albumet “Sanger jeg lærte av faren min”
Sporliste:
- Barndomshjemmet
- Tigerstaden
- Den da’n ødelagt
- Klonkerud
- De nære ting
- Spill, sigøyner, spill
- Det lyder litt utrolig
- Tåke i London
- Sven Svane
- Den få’kke du
- Bakgårdsmusikanter
- Timmerkoian
- Til pippa og paps
Mor og far
Albumet er inspirert av to av Granlunds store helter fra barndommen, The Everly Brothers, og deres album fra 1973 “Songs Our Daddy Taught Us”, et album Granlund selv husker som en av de første skivene han noen gang kjøpte. Granlund hadde ikke planer om å gi ut dette albumet, og ideen kom ikke ut av et behov for å skrive eller fortelle noe slik alle hans tidligere album gjorde. Det var da hans mor, som han hadde et meget nært forhold til, i 2008 ble lagt inn på sykehus at Granlund naturlig nok begynte å tenke over egen barndom, og hvor stor innflytelse hans mor og far hadde hatt på hans karrierevalg. De to hadde alltid vært hans viktigste støttespillere og det nære forholdet de hadde har formet han som musiker.
Etter morens bortgang gikk Granlund gjennom gamle opptak av opptredener han og foreldrene hadde gjort gjennom oppveksten. Her var sanger fra juletrefester på skolen, bryllup i nabolaget på Oslo østkant og ulike familiesammenkomster fra hele hans oppvekst. Faren hadde spilt inn timesvis med hjemmefilm av unge, lovende Granlund. Hensikten med albumet er ikke nødvendigvis å hylle og takke sine foreldre for all støtte de hadde gitt han gjennom livet. Det var mer en hyllest til musikken og den glede det brakte familien sammen. Derfor var det helt naturlig at Granlund også involverte sin far i prosjektet. Faren, som på dette tidspunktet var 89 år gammel og bodde på sykehjem i Oslo, ble rekruttert til prosjektet og sammen spilte de inn en rekke gamle og nye låter på sykehjemmet der faren bodde. Flere av sporene på albumet er spilt inn live, og både lydbilde og et live publikum med en snittalder på godt over 80, gir låtene en helt spesiell nerve og nærhet. Etter gjentatte besøk og innspillinger med sin gamle far, tok Granlund en reise tilbake til 60-tallet og de artistene som preget en ung musiker på Oslo østkant. Resultatet ble 12 låter, de aller fleste nyinnspillinger for Granlund, og flere av dem relativt ukjente for de fleste over 40 år. Albumet ble produsert av Ernst Nikolaisen i WH Studio og Granlund fikk med seg flere av sine eldste og beste bandkamerater. På fem av låtene hører man Granlund synge sammen med både sin mor Else og far Rolf. I tillegg får man en sjelden godbit i låten “Spill, sigøyner, spill” hvor tre generasjoner Granlund deltar; farfar Rolf, far Trond og sønnen Tom. Tom bidrar også med gitar på flere av sangene. “Sanger jeg lærte av faren min” er en fantastisk hyllest til musikken og det gode som bor i mennesker.