Om albumet «Tida er’e ingen som kan snu»

Trond Granlund ønsker oss velkommen med nydelige, harmoniske låter, og det føles litt som  at vi er invitert hjem til Trond på kaffe en rolig Søndag ettermiddag. Albumet er et knippe nye nydelige låter, framført av en av de fremste innen faget. Granlund har stålkontroll på formidling av både smerte, kjærlighet og råskap. Det er befriende deilig å høre den mørke, rustne stemmen nok en gang synge på norsk. Selv om Granlund har gitt oss mange uforglemmelige låter på engelsk, hever han seg til et nytt nivå når tekstene leveres på norsk. Det er en nerve og nærhet i låtene som ikke lar seg formidle like godt på engelsk.

Sporliste:

  1. Granlunds stev
  2. Manglerud, Manglerud
  3. De tatovertes bataljon
  4. Hu kom over mo’n
  5. Tilbake til livet
  6. Ring rundt månen
  7. Når unger ser en snekker arbeide får dem løst te å snekre sjøl
  8. Vaterlands bru
  9. Geronimo ropte på vinden
  10. Mafsan
  11. Nøkkelunger
  12. Bestefar i bua
  13. Nattproletarenes sang
  14. Mangas Colorados var en ørn fra sørvest
  15. Himmel på jord

Ventetiden er over

Hvert ord, hver tone og hver fortelling har en mening utover stemningsleie. Etter snart 30 år som plateartist, viser Granlund at det fortsatt bor mye i han som artist. “Tida er’e ingen som kan snu” er Gravlunds første norske soloalbum på over 20 år og det er naturlig at forventningene er store når en så folkekjær artist endelig kommer med et soloalbum på morsmålet. Granlund viser med låter som “Manglerud, Manglerud”, “Ring rundt månen” og “Nattproletarenes sang” at selv det lokale kan ha betydning for det globale. Vi er alle forskjellige, vi kommer alle fra ulike steder i livet, men selv om kulturell bakgrunn og oppvekst kan være ulikt, har vi mennesker mye mer felles enn vi kanskje vil tro. Granlunds tekster og ærlige framføring gjør at vi sitter igjen med mye mer enn bare en god musikkopplevelse. Det er noe med Granlund som er vanskelig å sette fingeren på, når den dype rustne, nesten litt slitne stemmen strømmer ut av høyttalerne med låter som “Geronimo ropte på vinden”, kan man ikke unngå å reflektere over sangenes tekster. Fra en artist som har gitt oss utallige store låter innen rock, country og roots, er dette et album som virkelig viser hvor mye blues som bor i denne mannen.

Trygg havn

Tittelen på albumet tegner et flott bilde av hva det hele dreier seg om. Det handler om å finne en måte å leve med de feil man har gjort, store som små. Det handler om samhold og forskjeller som burde styrke vårt samhold, ikke splitte oss. Som han synger i Nattproletarenes sang: “Musikken har storhavet i seg, samtidig som lyset på moloen blir symbolet på det vi alle søker, et trygt ytterpunktet før mørket der ute siger på”. Granlund balanserer mellom tvil, undring, hat og kjærlighet med et åpent sinn. Om vi tar oss tid til å se oss om, vil vi innse at ting ikke alltid er som vi tror. Noen ganger blir det mest kjente til det ugjenkjennelige om man tar seg tid til å se nøye etter, et dilemma Granlund på fortreffelig vis symboliserer med låten “De tatovertes bataljon”.

En stemningens mester

Musikalsk er dette albumet en leken blanding av rock, blues, roots. Det herligste med albumet er at rockeren fra Manglerud fortsatt er sin egen herre. Ingen skal rokke ved måten han leverer sin musikk på. Ventetiden har vært lang, men så absolutt vært verdt det. “Tida er’e ingen som kan snu” er en perle av et album og viser at mannen, som selv hevder han synger best på engelsk, har en enorm fortellergave vi virkelig ser fram til å høre igjen.

Granlund har aldri vært en artist søkt rampelyset for enhver pris, og han har alltid latt musikken stå på egne ben og tale for seg. Med utgivelsen av “Tida er’e ingen som kan snu” er vi sikre på at Granlund vil snakke til et større publikum enn han noen gang før har gjort.